Folks ønsker og behov må også være en del av byutviklingsdebatten

Publisert av
Svar

Heldigvis debatteres byutviklingen i regionen og Sandnes mye i media, det er et viktig tema. Dessverre preges debatten av at kun noen få tema innenfor byutviklingen debatteres. Nå sist med en rapport bestilt fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet skrevet av to ansatte ved Norce, hvor den ene ansatte også er MDG-politiker i kommunestyret i Sandnes uten at denne rollekonflikten engang er nevnt.

En forkortet versjon av dette innlegget stod på trykk i Stavanger Aftenblad i 3.juni 2021.

Muligheten for miljøvennlig transport har fått mye plass i byutviklingsdebatten. Jeg er ikke uenig i at dette er et viktig mål, men vi kan ikke kaste alle andre forhold på båten av den grunn. På samme måte har vi fått noe som kalles for “arkitekturopprøret”. Helt på sin plass å sette fokus på arkitekturen til moderne bygg, men man kan heller ikke her la dette alene styre hvor og hvordan vi bygger.

I debatten er det skapt et falskt bilde av at Sandnes ikke ønsker fortetting i byutviklingsaksen. Sandnes har satt seg et mål om at 50 % av boligbyggingen skal skje i byutviklingsaksen. Så har Sandnes fått kritikk for at dette er for lavt. Det er 3 hovedgrunner til at Sandnes ikke har satt et høyere mål. For det første har vi gjennom erfaring sett at det tar veldig lang tid å transformere. Dermed er selv et mål på 50 % svært ambisiøst, særlig om man skal gjøre transformasjonen med kvalitet som tar vare på fremtidige beboere og naboer. Det er rom for ganske mye fortetting, men det tar tid å gjøre dette på en god måte. 

For det andre har Sandnes flere bydeler og tettsteder som trenger noe utvikling. Det er ikke her den store mengden boliger kommer, men det er viktig at det er mulig å etablere seg på steder som Forsand og Høle også i fremtiden, slik at disse stedene ikke opplever forgubbing. 

Og sist, men ikke minst, vi må tilby boliger som alle typer folk både har lyst på og råd til. Frem til nå har man i liten grad lykkes med dette for barnefamilier i transformasjons prosjektene i byutviklingsaksen. Men jeg tror vi kommer til å se fremtidige generasjoner som setter større pris på det urbane og korte avstander. Og heldigvis er det nå flere prosjekter på gang som har noe potensial til å fylle også barnefamilienes behov, selv innenfor rammen av en leilighet. 

I debatten om hvor og hvordan vi skal bygge fremtidens boliger må vi ikke slippe av syne at noen skal kjøpe og bo i disse boligene, og andre skal ha dem som nabo. Sandnes kommune har nå faktisk tatt seg bryet med å spørre disse om hvordan de ønsker å bo, vi har fått gjennomført en boligpreferanseundersøkelse. Dette gir oss et bedre grunnlag for å planlegge morgendagens boliger. Det kanskje klareste svaret i undersøkelsen er at folk er ulike og har ulike behov og ønsker. En strategi der man bare bygger en type boliger bommer på hva befolkningen ønsker og har behov for.

Tonen i f.eks. rapporten fra Norce er at Sandnes ødelegger ved å tilby rimelige boliger med god størrelse og litt hage. Det er å sette menneskene som skal bo i disse boligene i baksetet. Vi må lokke folk til boliger de ønsker å bo i, ikke tvinge dem ved å gjøre dette til eneste mulighet. Boligen er svært viktig del av livet til folk, det er det stedet man tilbringer den største andelen av livet. Rammen for familielivet er i svært stor grad boligene, boligen er rammen for livsglede. 

Ifølge undersøkelsen Sandnes kommune fikk utført oppgir 7 av 10 barnefamilier at de ønsker 4 eller flere soverom. Enda flere oppgir at de ønsker 120 kvm eller mer. Halvparten av barnefamiliene har 6 millioner eller mindre som budsjett for sin bolig. Per i dag er det knapt mulig å få leiligheter som passer disse kriteriene, per dags dato er det i Sandnes og Stavanger kun 1 leilighet som passer disse kriteriene på Finn.no, og den er bygget i 1902 (!). Samtidig er det med samme kriterier 99 eneboliger, rekkehus eller tomannsboliger tilgjengelige.

Drømmen om enebolig lever hos mange barnefamilier.

Sandnes kommune har via Sandnes Tomteselskap gjennom mange år gjort et stort og viktig arbeid for å holde prisene på boliger nede. For Sandnes har lave boligpriser vært et viktig og selvstendig mål i vår politikk. Å holde prisene nede på et nivå slik at familiene kan skaffe seg en bolig som oppfyller deres krav og ønsker er en av de tingene jeg er mest stolt over at vi har fått til i Sandnes. Vi kommer ikke til å gi opp dette målet. Det er vanskelig å komme utenom at høy pris er en av de største utfordringen med å få særlig barnefamilier inn i nye boliger i byutviklingsaksen.

Sandnes er i ferd med å utvikle vår boligpolitikk for framtiden. I forbindelse med kommuneplanen får vi utarbeidet en boligutredning. Det finnes ikke et svar på hva som er fremtidens bolig, det finnes mange. For vi må tilpasse utviklingen til folks behov, samtidig som vi tar nødvendige hensyn til utslipp, jordvern, arkitektur og mye mer. Men vi gjør lurt i å starte med folks ønsker og behov, og tilpasse disse. Fremfor å forsøke å presse befolkningen inn i bokser de egentlig ikke ønsker.

Tale 17. mai ved kransnedleggelse ved Høyland kirke

Publisert av
Svar

Gratulerer med dagen! Velkommen til kransenedlegging her ved minnesmerket ved Høyland kirke.

Arne Buchholdt Espedal taler ved kransnedleggelse ved Høyland kirke 17. mai 2021.
Jeg taler ved minnesmerket ved Høyland kirke 17. mai 2021. Foto: Rune Helliesen

I dag feirer vi grunnloven vi fikk i 1814. Grunnloven ble inspirert av USAs uavhengighetserklæring i 1776, den franske revolusjonen i 1789, den svenske regjeringsform av 1809 og den spanske konstitusjon fra 1812, og den ble regnet blant Europas «mest radikale, demokratiske og liberale» grunnlover når den ble skrevet.

Vi markerer ikke bare Grunnloven og 1814, vi bruker også tid på å markere de som kjempet og arbeidet for et fritt demokratisk Norge. De som ofret mye, ja til og med livet, for at vi i dag kan feire friheten og grunnloven. I april 1940 marsjerte tyske soldater forbi kirken her for å angripe norske soldater som hadde trukket seg tilbake til Gjesdal og etterhvert Dirdal og Gloppedalsura. Det er vanskelig å se for seg i dagens fredelige Norge. Eller den redsel sjømennene opplevde, de kunne når som helst bli rammet av en torpedo eller gå på en mine.

Det er lett å ta demokratiet og friheten for gitt. Som en selvfølge. 17. mai feiringen er med på å markere at vi ikke tar det for gitt, at det er noe som er verd å feire, noe det er verd å kjempe for. Selv i 2021 er det langt fra noen selvfølge at folket selv velger hvem som skal bestemme. Vi tror gjerne at verden går fremover, ubønnhørlig mot demokrati. Dessverre ser vi rundt i verden at demokratiet svekkes. Demokratiindeksen utgis en gang per år, og viser dessverre nedgang på verdensbasis over flere år.

Det eneste som er nødvendig for at det onde skal seire, er at gode mennesker ikke gjør noe.

Edmund Burke

I Nasjonalsangen står det “også vi når det blir krevet, for dets fred slår leir”. Vi er alle en del av det frie og demokratiske Norge. Det er vi som må ta kampen for Norge, for friheten og for freden. Edmund Burke sa det slik: “Det eneste som er nødvendig for at det onde skal seire, er at gode mennesker ikke gjør noe.»

Under andre verdenskrig handlet det fort om liv og død. For oss handler det om å ikke ta friheten og demokratiet for gitt. Stå opp for våre medmennesker. Holde frem at menneskeverdet er ukrenkelig. Åpne døren for naboen som har det vanskelig, enten vi gir husly når huset har brent ned eller vi trøster noen som er blitt mobbet. Alle små steg for mer menneskelighet, mer vennskap, mer godhet. Hvis vi vil gjøre verden til et bedre sted, ja da må man ofte begynne med personen i speilet.

I over et år nå har Norge og verden vært i en veldig spesiell situasjon. Pandemien har gitt oss alle utfordringer vi nok aldri hadde sett for oss. Det har satt verdenssamfunnet ovenfor prøver vi ikke har sett på veldig mange år. Vi visste nok alle at verden var liten, og at det som skjer andre steder i verden påvirker oss. Vi har en verden, og vi er en menneskehet. Vi står overfor en felles fiende, riktignok en fysisk liten fiende, men likevel en potensielt dødelig fiende. Den enkelte, og heller ikke det enkelte land, kan beskytte seg mot både viruset og virkningene alene. Sammen er vi nå i ferd med å vinne kampen mot pandemien.

Vi kan ikke la oss bli fortært av små forskjeller, vi må forene oss i våre felles interesser.

Vi kan ikke la oss bli fortært av små forskjeller, vi må forene oss i våre felles interesser. Når vi solidarisk stiller opp for hverandre, enten det er gjennom å overholde smittevernreglene eller å være et godt medmenneske, gir vi vårt bidrag til en bedre verden, et bedre Norge.

De vi hedrer her ved Høyland kirke mistet livet i kampen for VÅR frihet, for VÅRT demokrati. Vi minnes dem og holder av den friheten, det demokratiet og det Norge de falt for.

Regionen trenger ikke en ny opprivende kommunesammenslåing debatt

Publisert av
Svar

I Aftenbladet 21. desember skriver kommentator Hilde Øvrebekk at det er viktig at regionen igjen tar diskusjonen om kommunesammenslåing. Vi hadde en stor debatt og på påfølgende folkeavstemning i 2016. Resultatet var et ekstremt tydelig nei fra Sandnes og Sola. Det er også fremdeles noen dager igjen av det første året til både Nye Stavanger og Nye Sandnes.

Blinkfestivalen er med på å skape samhold i Sandnes.

Dette innlegget stod på trykk i Stavanger Aftenblad 28. desember 2020.

Det er stort sett de samme argumentene som kommer opp på ny nå som tidligere. Og det er de samme hensyn som tilhengerne av sammenslåing glatt overser. Både Sandnes kommune og Sola kommune er store kommuner i norsk sammenheng, selv etter forrige runde med kommunesammenslåing. Fortsatt er det ingen kommuner som har to store bysentre innenfor sine grenser, Karmøy er vel fortsatt det nærmeste. Sandnes er en av de mest effektive kommunene i Norge.

Areal- og transportplanlegging blir trukket frem, det sies at det er vanskelig å bli enige om næringsutvikling og samfunnsutvikling. Det er ikke slik at de som er uenige om arealutviklingen magisk blir enige om kommunegrensene endres. Det er faktisk noen debatter om arealutvikling i kommunestyret i Sandnes også, selv om vi bor i samme kommune. Fremføringen av at man får enighet om arealutviklingen om man slår sammen kommunene blir lett oppfattet som at man ønsker å kneble de som mener noe annet enn Stavanger.

Det sies at det planlegges for mer utbygging enn nødvendig. Dette er en påstand uten rot i virkeligheten, vi vet at det tar lang tid fra et område starter planleggingen til det faktisk står klar og er ferdig utbygget. Spesielt har vi erfart at transformasjon og fortetting tar lang tid. Stavanger Øst og Sandnes Indre Havn er eksempler på dette. Og i debatten om datasentre og batterifabrikker så er det områder ikke tidligere avsatt til utbygging som trekkes frem, nettopp fordi vi ikke hadde satt av store nok arealer til dette tidligere.

Sandnes Rådhus og Havnespeilet
Sentrumsutvikling tar lang tid.

Kommunene handler om lokaldemokrati, prinsippet er at avgjørelser skal tas på et så lavt nivå som mulig. Allerede med dagens kommunestørrelse var et medlem av utvalg for by- og samfunnsutvikling i Sandnes bekymret for muligheten til å få tid til å sette seg ordentlig inn i alle sakene. Det blir ikke færre saker i en sammenslått kommune og vi skylder innbyggerne å være politikere som er tilgjengelige og setter seg inn i sakene som betyr noe for dem helt lokalt. Ja, faktisk var alle kommunene så enige om dette i forrige kommunesammenslåing debatt at man i prinsippdokumentet la til grunn at bydelsutvalgene (ca. 10 stykk) skulle ha ansvaret for godkjenning av reguleringsplaner. Så faktisk ville arealplanleggingen blitt mer oppstykket, ikke mindre.

Kanskje betyr ikke hvor grensen går så mye for den enkelte i hverdagen sin. Men det betyr noe at det er kort vei til en politiker, at de som bestemmer over din hverdag har god mulighet til å sette seg inn i din utfordring.

Tiden er nå helt klart ikke her for å ta en ny debatt om dette, dette ble vi ferdige med for 4 år siden.

Tiden er nå helt klart ikke her for å ta en ny debatt om dette, dette ble vi ferdige med for 4 år siden. Nå er tiden for å lege de sårene som oppstod i forrige debatt og videreutvikle kommunene og regionen med det rammeverket vi har.

Du tar feil Inger Klippen!

Publisert av
Svar

I en artikkel i Sandnesposten 18. juli 2019 svarer Høyres ordførerkandidat, Inger Klippen, for partiets standpunkt i bompengesaken. Jeg og sikkert mange andre sitter igjen med flere spørsmål enn svar. For sitatene fra ordførerkandidaten til Høyre er oppsiktsvekkende uriktige. Jeg vet ikke hva som er verst, om hun omdefinerer sannheten eller ikke vet bedre. Under vil jeg gå gjennom de 3 groveste feilene.

Klippen sier til avisen at: “Sandnes Høyre har hele tiden ment at satsene er for høye.” Dette er et merkelig utsagn all den tid det var Høyres forslag om dobbel rushtidsavgift som ble vedtatt i bystyret 9. september 2014. Vi i Sandnes AP er i dag mot rushtidsavgift, men vi forsøker ikke vri oss bort fra at vi foreslo halv rushtidsavgift den gangen. Det var Høyre som presset fram dobbel rushtidsavgift. Om Høyre har snudd i spørsmålet om rushtidsavgift, så er det kjempeflott, men ikke forsøk å endre på fortiden. Inger Klippen var selv på møtet, så hun bør huske det. (For de som vil sjekke faktum selv finner man dette i protokollen fra Bystyret i sak 107/14.)

Neste feilaktige utsagn er: “Rushtidsavgift var et absolutt krav fra daværende samferdselsminister i den rødgrønne regjering da vi behandlet Bymiljøpakke Nord-Jæren. Rushtidsavgift er ikke en kampsak for Høyre.” Saken om bymiljøpakken ble altså behandlet i september 2014, da var det Høyre selv som var i regjering og Ketil Solvik-Olsen var samferdselsminister. Det er ganske oppsiktsvekkende at Klippen ikke vet eller gjør om på hvem som var i regjering i 2014. Det var heller aldri noe krav om rushtidsavgift,det har Solvik-Olsen vært tydelig på. Den nye samferdselsministeren, Jon Georg Dale, er også tydelig på at det ikke er noe krav om rushtidsavgift. Det har han bekreftet skriftlig. Og faktum er at vi allerede har nådd målet om nullvekst.

Mens til slutt er Klippen sitert på følgende: “Prosjektene er allerede redusert med rundt 25 prosent.” Å si at man har redusert kostnadene i pakken blir det samme som når butikkene setter opp prisen i en uke og kaller det salg når de setter den ned igjen uka etter. Siste overslag viser at man er tilbake omtrent på styringsmålet for kostnadene, men det er flere store usikkerheter knyttet til dette. Denne reduserte kostnaden forutsetter blant kort kulvert på Smiene-Harestad (bystyret i Stavanger har flere ganger vedtatt lang kulvert) og det forutsetter alternativ trase for E39 forbi Figgjo som Fylkesmannen nå har fremmet innsigelse mot (fornuftig nok). Det er fortsatt mye arbeid igjen for å få kostnadene i prosjektene ned.
Det er synd at vi har en ordførerkandidat fra Høyre som sprer om seg med påstander som åpenbart er feilaktige. Litt mer seriøsitet må vi kunne forvente fra den kanten! Dersom Høyre støtter vårt forslag så kan vi få fjernet denne usosiale rushtidsavgiften. Det er nå opp til Høyre å gi en lettere hverdag for folk.

Løgn om moské og ungdomslokale i Sandnes

Publisert av
Svar

Det siste døgnet har lenken til en «artikkel» om nytt lokale for moskéen i Sandnes fra nettstedet «NattNytt» gått rundt på spesielt Facebook. Påstanden fra «NattNytt» er at et ungdomslokale blir omgjort til moské i Sandnes. Denne såkalte artikkelen fremviser noe av den store utfordringen vi har med ny medier og internett. Det er rett og slett slik at hele siden fremstår som ren løgn. For de som ikke er fra Sandnes eller ikke følger med i lokale (ekte) nyheter kan det være litt vanskelig å avsløre alle løgnene.

Lokalet det er snakk om er del av Storgata 61 i Sandnes. Dette er IKKE et «ungdomslokale», det er et tomt lokale. Lokalet har tidligere blitt benyttet til forskjellige typer utesteder, uten at noen av dem har holdt åpent spesielt lenge. Det begynner nå å bli en stund siden sist det var aktivitet i lokalet, nattklubben Balanse var vel den som sist holdt til der frem til høsten 2016. Lokalet har tidligere vært i media blant annet fordi det en stund var snakk om at det skulle bli strippeklubb i lokalene, men det forsøket strandet. I samme bygg er det også flere leiligheter, beboerne der har tidligere klaget på støy om natten fra tiden da det var diskotek.

Så dårlig har businessen i lokalet vært at det har endt med tvangssalg. Eiendomsmekler Krogsveen har stått for tvangssalget. Minst 3 parter var med i en budrunde der altså Muslimsk Forum Sandnes endte opp med høyeste bud (3,25 millioner kroner). Denne budrunden har foregått etter helt normale regler.

Moskéen i Sandnes (drevet av Muslimsk Forum Sandnes) ligger i dag i leide lokaler i Vågsgata. Dette bygget er planlagt revet for å gi plass til ny bebyggelse, derfor har muslimene lenge vært på leting etter et nytt passende lokale. Muslimsk Forum Sandnes har tidligere uttalt at de leter etter et lokale i sentrum av Sandnes, da mange av de besøkende benytter kollektivtransport.

Det påstås at ordfører Stanley Wirak (Ap) står bak at dette lokalet nå ser ut til å bli moské. Det faller på sin egen urimelighet i og med at lokalet er kjøpt etter ordinære regler. Om så ordføreren hadde ønsket å bistå så hadde det ikke vært behov for dette.

Så nei, det er ingen ungdomslokaler som blir til moské. Dagens moské skal flytte inn i et lokale som har stått tomt en stund, og det helt uten bistand fra kommunen. Så kan man undres over hvorfor noen lager nettsider med denne typen løgner.