Kategoriarkiv: Kommentarer

Folks ønsker og behov må også være en del av byutviklingsdebatten

Publisert av
Svar

Heldigvis debatteres byutviklingen i regionen og Sandnes mye i media, det er et viktig tema. Dessverre preges debatten av at kun noen få tema innenfor byutviklingen debatteres. Nå sist med en rapport bestilt fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet skrevet av to ansatte ved Norce, hvor den ene ansatte også er MDG-politiker i kommunestyret i Sandnes uten at denne rollekonflikten engang er nevnt.

En forkortet versjon av dette innlegget stod på trykk i Stavanger Aftenblad i 3.juni 2021.

Muligheten for miljøvennlig transport har fått mye plass i byutviklingsdebatten. Jeg er ikke uenig i at dette er et viktig mål, men vi kan ikke kaste alle andre forhold på båten av den grunn. På samme måte har vi fått noe som kalles for “arkitekturopprøret”. Helt på sin plass å sette fokus på arkitekturen til moderne bygg, men man kan heller ikke her la dette alene styre hvor og hvordan vi bygger.

I debatten er det skapt et falskt bilde av at Sandnes ikke ønsker fortetting i byutviklingsaksen. Sandnes har satt seg et mål om at 50 % av boligbyggingen skal skje i byutviklingsaksen. Så har Sandnes fått kritikk for at dette er for lavt. Det er 3 hovedgrunner til at Sandnes ikke har satt et høyere mål. For det første har vi gjennom erfaring sett at det tar veldig lang tid å transformere. Dermed er selv et mål på 50 % svært ambisiøst, særlig om man skal gjøre transformasjonen med kvalitet som tar vare på fremtidige beboere og naboer. Det er rom for ganske mye fortetting, men det tar tid å gjøre dette på en god måte. 

For det andre har Sandnes flere bydeler og tettsteder som trenger noe utvikling. Det er ikke her den store mengden boliger kommer, men det er viktig at det er mulig å etablere seg på steder som Forsand og Høle også i fremtiden, slik at disse stedene ikke opplever forgubbing. 

Og sist, men ikke minst, vi må tilby boliger som alle typer folk både har lyst på og råd til. Frem til nå har man i liten grad lykkes med dette for barnefamilier i transformasjons prosjektene i byutviklingsaksen. Men jeg tror vi kommer til å se fremtidige generasjoner som setter større pris på det urbane og korte avstander. Og heldigvis er det nå flere prosjekter på gang som har noe potensial til å fylle også barnefamilienes behov, selv innenfor rammen av en leilighet. 

I debatten om hvor og hvordan vi skal bygge fremtidens boliger må vi ikke slippe av syne at noen skal kjøpe og bo i disse boligene, og andre skal ha dem som nabo. Sandnes kommune har nå faktisk tatt seg bryet med å spørre disse om hvordan de ønsker å bo, vi har fått gjennomført en boligpreferanseundersøkelse. Dette gir oss et bedre grunnlag for å planlegge morgendagens boliger. Det kanskje klareste svaret i undersøkelsen er at folk er ulike og har ulike behov og ønsker. En strategi der man bare bygger en type boliger bommer på hva befolkningen ønsker og har behov for.

Tonen i f.eks. rapporten fra Norce er at Sandnes ødelegger ved å tilby rimelige boliger med god størrelse og litt hage. Det er å sette menneskene som skal bo i disse boligene i baksetet. Vi må lokke folk til boliger de ønsker å bo i, ikke tvinge dem ved å gjøre dette til eneste mulighet. Boligen er svært viktig del av livet til folk, det er det stedet man tilbringer den største andelen av livet. Rammen for familielivet er i svært stor grad boligene, boligen er rammen for livsglede. 

Ifølge undersøkelsen Sandnes kommune fikk utført oppgir 7 av 10 barnefamilier at de ønsker 4 eller flere soverom. Enda flere oppgir at de ønsker 120 kvm eller mer. Halvparten av barnefamiliene har 6 millioner eller mindre som budsjett for sin bolig. Per i dag er det knapt mulig å få leiligheter som passer disse kriteriene, per dags dato er det i Sandnes og Stavanger kun 1 leilighet som passer disse kriteriene på Finn.no, og den er bygget i 1902 (!). Samtidig er det med samme kriterier 99 eneboliger, rekkehus eller tomannsboliger tilgjengelige.

Drømmen om enebolig lever hos mange barnefamilier.

Sandnes kommune har via Sandnes Tomteselskap gjennom mange år gjort et stort og viktig arbeid for å holde prisene på boliger nede. For Sandnes har lave boligpriser vært et viktig og selvstendig mål i vår politikk. Å holde prisene nede på et nivå slik at familiene kan skaffe seg en bolig som oppfyller deres krav og ønsker er en av de tingene jeg er mest stolt over at vi har fått til i Sandnes. Vi kommer ikke til å gi opp dette målet. Det er vanskelig å komme utenom at høy pris er en av de største utfordringen med å få særlig barnefamilier inn i nye boliger i byutviklingsaksen.

Sandnes er i ferd med å utvikle vår boligpolitikk for framtiden. I forbindelse med kommuneplanen får vi utarbeidet en boligutredning. Det finnes ikke et svar på hva som er fremtidens bolig, det finnes mange. For vi må tilpasse utviklingen til folks behov, samtidig som vi tar nødvendige hensyn til utslipp, jordvern, arkitektur og mye mer. Men vi gjør lurt i å starte med folks ønsker og behov, og tilpasse disse. Fremfor å forsøke å presse befolkningen inn i bokser de egentlig ikke ønsker.

Regionen trenger ikke en ny opprivende kommunesammenslåing debatt

Publisert av
Svar

I Aftenbladet 21. desember skriver kommentator Hilde Øvrebekk at det er viktig at regionen igjen tar diskusjonen om kommunesammenslåing. Vi hadde en stor debatt og på påfølgende folkeavstemning i 2016. Resultatet var et ekstremt tydelig nei fra Sandnes og Sola. Det er også fremdeles noen dager igjen av det første året til både Nye Stavanger og Nye Sandnes.

Blinkfestivalen er med på å skape samhold i Sandnes.

Dette innlegget stod på trykk i Stavanger Aftenblad 28. desember 2020.

Det er stort sett de samme argumentene som kommer opp på ny nå som tidligere. Og det er de samme hensyn som tilhengerne av sammenslåing glatt overser. Både Sandnes kommune og Sola kommune er store kommuner i norsk sammenheng, selv etter forrige runde med kommunesammenslåing. Fortsatt er det ingen kommuner som har to store bysentre innenfor sine grenser, Karmøy er vel fortsatt det nærmeste. Sandnes er en av de mest effektive kommunene i Norge.

Areal- og transportplanlegging blir trukket frem, det sies at det er vanskelig å bli enige om næringsutvikling og samfunnsutvikling. Det er ikke slik at de som er uenige om arealutviklingen magisk blir enige om kommunegrensene endres. Det er faktisk noen debatter om arealutvikling i kommunestyret i Sandnes også, selv om vi bor i samme kommune. Fremføringen av at man får enighet om arealutviklingen om man slår sammen kommunene blir lett oppfattet som at man ønsker å kneble de som mener noe annet enn Stavanger.

Det sies at det planlegges for mer utbygging enn nødvendig. Dette er en påstand uten rot i virkeligheten, vi vet at det tar lang tid fra et område starter planleggingen til det faktisk står klar og er ferdig utbygget. Spesielt har vi erfart at transformasjon og fortetting tar lang tid. Stavanger Øst og Sandnes Indre Havn er eksempler på dette. Og i debatten om datasentre og batterifabrikker så er det områder ikke tidligere avsatt til utbygging som trekkes frem, nettopp fordi vi ikke hadde satt av store nok arealer til dette tidligere.

Sandnes Rådhus og Havnespeilet
Sentrumsutvikling tar lang tid.

Kommunene handler om lokaldemokrati, prinsippet er at avgjørelser skal tas på et så lavt nivå som mulig. Allerede med dagens kommunestørrelse var et medlem av utvalg for by- og samfunnsutvikling i Sandnes bekymret for muligheten til å få tid til å sette seg ordentlig inn i alle sakene. Det blir ikke færre saker i en sammenslått kommune og vi skylder innbyggerne å være politikere som er tilgjengelige og setter seg inn i sakene som betyr noe for dem helt lokalt. Ja, faktisk var alle kommunene så enige om dette i forrige kommunesammenslåing debatt at man i prinsippdokumentet la til grunn at bydelsutvalgene (ca. 10 stykk) skulle ha ansvaret for godkjenning av reguleringsplaner. Så faktisk ville arealplanleggingen blitt mer oppstykket, ikke mindre.

Kanskje betyr ikke hvor grensen går så mye for den enkelte i hverdagen sin. Men det betyr noe at det er kort vei til en politiker, at de som bestemmer over din hverdag har god mulighet til å sette seg inn i din utfordring.

Tiden er nå helt klart ikke her for å ta en ny debatt om dette, dette ble vi ferdige med for 4 år siden.

Tiden er nå helt klart ikke her for å ta en ny debatt om dette, dette ble vi ferdige med for 4 år siden. Nå er tiden for å lege de sårene som oppstod i forrige debatt og videreutvikle kommunene og regionen med det rammeverket vi har.

Taktskifte i satsingen på sykehjemsplasser

Publisert av
Svar

I Stavanger Aftenblad 25.03.2015 forsøker Høyres ordførerkandidat å vri seg unna Høyres ansvar for den manglende sykehjemsdekningen i Sandnes. Faktum er at frem til 2011 hadde Høyre styrt byen sammenhengende siden kommunesammenslåingen i 1965, med ulike samarbeidskonstellasjoner. Faktum er at det gjennom tiår er blitt satset for lite på sykehjem. Tidligere Høyreordfører Jostein Rovik ble i sin tid utfordret på de lange ventelistene og svarte: «Er det fullt, så er det fullt.» Dette gjenspeiler dessverre den holdningen det har vært til sykehjemsplasser i Sandnes frem til bystyret omsider i 2010 enstemmig gikk inn for full sykehjemsdekning.

Maktskiftet etter valget i 2011 ble også et taktskifte i satsningen på sykehjemsplasser. Sandnes Helsesenter ble vedtatt og er som kjent nå i drift. Videre er totalt 90 plasser ved Riska og Rundeskogen BOAS under bygging nå. Det er nå for første gang flere plasser under bygging enn man har personer på venteliste! Svaret på hva ordføreren nå vil gjøre med de lange ventelistene er blitt til: «Er det fullt, så bygger vi mer.» Under ordfører Wirak har man gått fra ord til handling.

Så er det liten trøst for de som trenger plass i dag at det kommer plasser i desember og til neste år. Høyres forslag til løsning her er å stokke på rekkefølgen i køen, la noen gå foran de som egentlig trenger det mest. Det løser problemet for de som blir plassert foran i køen, men lager et nytt problem for dem som blir flyttet bak i køen uten saklig grunn. Flertallet i bystyret har, mot Høyres stemmer (!), vedtatt å starte opp en midlertidig sykehjemsavdeling på Riskatun for å avhjelpe ventelisten. Det er tiltak som faktisk hjelper alle i køen, ikke bare prioriterer noen foran andre slik Høyre vil. Det blir ikke flere plasser av å stokke om på ventelisten, det blir flere plasser av å bygge og sette dem i drift!

Noen ganger vil brukeren selv eller pårørende kun ha plass på et spesifikt sykehjem, for eksempel nær der de tidligere har bodd eller nær der pårørende bor. Vi skal selvfølgelig legge til rette for å finne plass etter ønske, men da blir det ofte litt ekstra ventetid på at en plass blir ledig.

En del av debatten de siste ukene har handlet om at ektepar får bo sammen på sykehjem. Jeg vil slå fast at når begge partene i et ekteskap har rett på plass og de selv ønsker det så skal kommunen selvfølgelig legge til rette for at de kan bo sammen. Dette har vært praksis i mange år.

I sitt leserbrev skriver Seland at de stemte for en billigere modell for nytt sykehjem. Dette stemmer ikke, vedtaket om å bygge Rundeskogen BOAS var enstemmig (sak 144/13 i Bystyret). Sykehjem basert på modulbygg slik Seland omtaler var del av konkurransen, og var riktignok billigere i innkjøp, men vedlikeholdskostnadene gjorde valgt løsning likevel blir billigere på sikt. Og dette må åpenbart Seland og Høyre vært enige i, siden de stemte for forslaget.

Sykehjemsplasser i Sandnes

Publisert av
Svar

Arbeiderpartiets Helse og sosialfraksjon i Sandnes foran Sandnes Helsesenter.

Arbeiderpartiets Helse og sosialfraksjon i Sandnes foran Sandnes Helsesenter.

I Sandnesposten 17.03.2015 skryter Olaf Høie i Seniorsaken av Sandnes Helsesenter og spør videre etter sykehjemsplasser i Sandnes.

Først og fremst er jeg enig med Olaf Høie i at Sandnes Helsesenter er et meget godt tilbud. Senteret består av tre avdelinger. Rehabiliteringsavdelingen i første etasje er den avdelingen som tidligere lå på Riskatun, her trenes folk opp igjen etter skader og slag for eksempel. I andre etasje finner vi etterbehandlingsavdelingen, dette er avdelingen som midlertidig lå på Stavanger gamle sykehus, denne avdelingen har ekstra kompetanse til å ta hånd om dem som trenger ekstra oppfølging etter sykehusopphold før de kan flytte hjem eller på ordinært sykehjem. Tredje etasje er en ny korttidsavdeling, den er for de som av ulike grunner trenger et kortere sykehjemsopphold. Det kan for eksempel være at pårørende trenger fri innimellom eller en midlertidig forverring av helsetilstanden. Og det er riktig at Sandnes Helsesenter ikke er langtids sykehjemsplasser, men etableringen av Sandnes Helsesenter frigjør plasser til langtidsplasser ved de eksisterende sykehjemmene i Sandnes.

Gjennom mange år har bygging av nye sykehjemsplasser i Sandnes blitt forsømt. Ventelisten varierer en del, men i skrivende stund er den på ca. 70 personer. Alle disse får nødvendig helsehjelp, enten med hjemmesykepleie eller ved at de har fått en midlertidig sykehjemsplass for eksempel på Sandnes Helsesenter. Det beste for disse hadde likevel vært en vanlig sykehjemsplass. Derfor har flertallspartiene (Ap, Frp, Sp, SV og Pp) hatt som sin hovedmålsetting å få bygget flere sykehjemsplasser.

Det er for tiden 90 sykehjemsplasser under bygging i Sandnes kommune, altså flere plasser enn det er personer på venteliste. 29 plasser på Riska BOAS skal stå klar i desember i år, og nettopp fordi vi ønsker å tilby flere plasser vil vi starte en av avdelingene som skal inn der midlertidig på Riskatun så snart vi får ansatt nok sykepleiere og helsefagarbeidere. På Lura pågår også arbeidene med Rundeskogen BOAS med 61 plasser som skal stå klar i løpet av 2016. Vi skulle selvsagt ønsket at vi hadde alle disse plassene i dag, men som kjent tar det noe tid å bygge gode bygg. Vi gleder oss at Sandnes i 2016 har full sykehjemsdekning!

Videre ser vi at eldrebølgen treffer Sandnes noen år senere enn i resten av landet, dette skyldes nok at vi er en ung by. Men fra ca. 2020 må vi forvente en kraftig økning i antallet eldre. For å møte de behovene som kommer i fremtiden vil vi satse på to fronter samtidig. Den første er den tradisjonelle med å bygge flere sykehjemsplasser. Den andre er at vi må hjelpe folk til å leve lengre i sitt eget liv, på den måten øker vi livskvaliteten til den enkelte og i tillegg sparer kommunen ressurser. Dette gjør vi gjennom en satsning på blant annet hverdagsrehabilitering, der vi for eksempel istedenfor å sende en hjemmehjelper til å smøre skiva til hver frokost hjelper til med opptrening slik at man igjen klarere å smøre skiva selv. Da får den enkelte mulighet til å smøre skive når man selv ønsker det, samtidig som kommunen kan bruke ressursene på å hjelpe andre.

En vanlig grunn til at mange ønsker sykehjemsplass er den tryggheten de får ved at det alltid er personale der til å hjelpe dersom det skulle skje noe. Mange jeg snakker med sier: «Jeg skulle ønske jeg kunne bo hjemme, men det tør jeg ikke. Tenk om jeg faller?» Vi ønsker å bringe mest mulig av tryggheten fra sykehjem hjem til folk. Ved hjelp av ny teknologi kan Sandnes kommune snart tilby trygghetsalarmer som automatisk oppdager om brukeren har falt for eksempel. Fordi vi ønsker at flest mulig, uavhengig av økonomi, skal få denne tryggheten ønsker Sandnes Arbeiderparti å gjøre trygghetsalarmen gratis.

En annen sentral del av strategien for at folk skal kunne leve lengre i eget liv er boligen. Boliger tilpasset eldre, både fysisk innvendig og ikke minst med tilrettelegging av nærmiljøet med alt fra benker til felles møteplasser. Sandnes Tomteselskap bygger de første seniorboligene på Sørbø-Hov, det blir veldig spennende å se hvordan disse fungerer. Samtidig er flere aktører som vurderer å bygge seniorboliger andre steder i kommunen. Arbeiderpartiet ønsker å legge til rette for at det bygges seniorboliger og andre alternative boformer for eldre.

I sitt innlegg inviterer Høie til åpent møte 18. mars, dessverre var det nok få helse og sosialpolitikere tilstede. Årsaken er at det samtidig var møte i utvalg for helse og sosialtjenester.

Hvorfor er Sandnes øst en god idé?

Publisert av
Svar

Synsere, både med og uten utdanning innen byplanlegging, har i det siste ment mye om utbyggingen i regionen og ikke minst om Sandnes øst. Men man må stille seg spørsmålet om alle som mener noe har tatt seg bryet med å lese utredningene som lå til grunn for fylkesdelplanen som i sin tid pekte ut Sandnes øst. Og ikke minst, om de har lest den gjeldende regionplanen som er basert på den foregående fylkesdelplanen.

I årene frem til fylkesdelplanen ble vedtatt i år 2000 gikk debatten høyt om hvilken utbyggingsretning man skulle velge. Mange alternative forslag ble vurdert. Det ble tatt hensyn til jordvern, kulturminner, transport, friluftsliv, biologisk mangfold med mer. Og ikke minst ble hensynet til en god byutvikling tatt med. Når man til slutt landet på at Sandnes øst skulle være en hovedutbyggingsretning var dette fordi det totalt sett var den beste løsningen, ikke nødvendigvis fordi dette alternativet var best på et av kriteriene. Det finnes for eksempel alternativer som tar mindre landbruksjord, men disse alternativene er da til gjengjeld betydelige dårligere for friluftsliv, transport og kulturminner.

Ingen motsetning
Blant annet lederen av Stavanger Arkitektforening, Alexandria Algard, tar til orde for transformasjon av næringsarealer på Forus til en urban by med store innslag av leiligheter. Og mener man skal velge dette fremfor Sandnes øst. Da våger jeg meg først og fremst å spørre om det nødvendigvis er noen motsetning mellom fortetting i eksisterende bebyggelse og utbygging i Sandnes øst? Det er tross alt slik at regionplanen legger opp til at 50 % av nye boliger skal komme som fortetning. Dette er et meget tøft mål, man ikke har vært i nærheten i de siste årene. Det er behov for et enormt antall boliger i regionen de kommende årene, hverken fortetning eller Sandnes øst er nok alene.

Algard mener videre at man må lage «økosystem for et fullverdig liv» på Forus. Det er ikke vanskelig å være enig i at man bør samle flest mulig av folks behov og aktiviteter nær boligen, dette reduserer behovet for å transportere seg. Og om Algard hadde satt seg inn i planene for utbyggingen i Sandnes øst så er det nettopp økosystemer med boliger, butikker, skoler, barnehager, arbeidsplasser med mer rundt hvert av kollektivstoppene som er planlagt. Det er også slik at selv om Forus er det stedet i regionen der det er tettest mellom arbeidsplassene, så er det langt fra slik at flertallet har sin arbeidsplass her. Vi bytter arbeidsplass oftere enn vi bytter bolig og mange arbeidstakere har gjerne en partner som jobber et helt annet sted. Dermed kan man ikke basere seg på at arbeidstakerne bor like ved der de jobber.

Kart som viser avstand mellom Vatnekrossen, Ikea og Stavanger Øs

Avstand mellom Vatnekrossen, Ikea og Stavanger Øs

Hvordan vil vi bo?
Hvordan vil vi bo? Et av forholdene som preger regionen er det store antallet eneboliger. Etterhvert har mange akseptert at den første boligen blir en leilighet. Men målet for de fleste foreldre virker fremdeles å være eneboligen, eller i det minste et rekkehus. Hvilke kvaliteter er det som får barnefamiliene til å søke rekkehusområdene, mens besteforeldregenerasjonen dominerer i de moderne blokkene? Legger vi til rette for det gode liv ved å tvinge barnefamiliene inn i høyblokker i urbane omgivelser, mens det de egentlig ønsker er et rekkehus i grønne omgivelser?
Bør ikke vi som region tilby et bredt spekter av boligtyper? Det kan ikke være et mål at alle skal bo i høyblokker på Forus. Vi må tilby urbane leiligheter med gode urbane kvaliteter til dem som ønsker det, samtidig som vi tilbyr kvalitetene med grønne boområder til andre.

Kast et blikk på kartet
Videre er Algard sitert på at «det legges opp til boligbygging langt unna arbeidsplassene». Da vil jeg anbefale arkitekten å ta et blikk på kartet. Fra Vatnekrossen til IKEA på Forus via en Gandsfjordbru er det ca. 5 km, fra Stavanger Øst som hun trekker frem som et bedre eksempel er det dobbelt så langt – ca. 10 km.