I går (31.januar) var det bystyremøte i Sandnes. Jeg tenkte jeg skulle bli flinkere på å rapportere hva som skjer og hva jeg selv gjør og sier på disse møtene. Så her er mine personlige notater fra gårsdagens møte.

Sak 1 var egentlig om en reguleringsplan på Ganddal, men ble til en diskusjon om idrettsanlegg. Stanley Wirak (AP) fremmet forslag om å arbeide med forbedring/utvidelse av område til idrett nord for dagens hovedbane på Ganddal. Forslaget ble enstemmig vedtatt.

Den neste saken var om et nytt utbyggingsområde på Bogafjell. Jeg holdt Aps innlegg i denne saken. Her er mine notater fra det jeg skulle si:

Positivt med bilfritt miljø rundt lekeplassen, noe av det bedre jeg har sett i min tid i bystyret.
Ser i saken at det vurderes å sende elever til Nye Hana skole, Arbeiderpartiet ønsker å signalisere at vi ikke ønsker å flytte elever ut av sitt lokalmiljø.
Det er positivt at det i utredningen nå blir tatt med risiko og sårbarhetsforhold, men sjekklista utfylles litt rart og mangelfullt.
I sjekklista for risiko og sårbarhet kan det leses at området ikke har kun en atkomstvei for utrykningskjøretøy. Om man ser på kartet så er det derimot tydelig at området kun har en atkomstvei. Der er svært uheldig at skjemaet fylles ut feil.
I skjemaet svares det også nei på om drenering vil føre til flomproblemer nedenfor. På dette svares det nei, men hvorfor? Det blir vanskelig å ta stilling til saken når den ikke er ordentlig utredet.
Saken ble for øvrig enstemmig vedtatt.

Sak 3 var nok en reguleringsplan, denne gangen et nytt stort område i Skaarlia (kalt Skaarlia 2). Diskusjonen i denne saken gikk hovedsakelig rundt 1 eller 2 fortau langs innkjøringsveien til området. 2 fortau var anbefalt fra administrasjonen med begrunnelse i trafikksikkerhet. I utvalg fikk 2 fortau flertall mot FrP og Høyres stemmer. Men bystyrets behandling startet med at KrFs Leif Berge annonserte at de hadde snudd, han argumenterte blant annet med at man tidligere ikke har bygget 2 fortau i liknende områder. Anders Mjelde (gruppeleder FrP) argumenterte også for 1 fortau ved å avslutte sitt innlegg på følgende måte: ”1 fortau er en god balanse mellom bomiljø og trafikksikkerhet.” Jeg hadde replikk til Leif Berge: ”Ordførere, jeg må innrømme at jeg ble skuffet av KrF nå. Vi trenger ikke gjøre de samme feil som vi har gjort før. Vi har i Norge en nullvisjon, en visjon om ingen drepte eller hardt skadde i trafikken. Derfor må trafikksikkerhet være viktigst!”
1 fortau ble vedtatt med Høyre, FrP og KrF sine stemmer.

Også sak 4 hadde jeg fått ansvaret for å holde Aps innlegg. Her er notatene mine til det innlegget:

Skole: Positivt at vi nå forutsetter at det er skolekapasitet før utbygging kan gjennomføres. Men: Hvem bestemmer om det er skolekapasitet? Hvordan stoppes utbyggingen om det ikke er kapasitet? Hva er fult?
Risiko: Det er ikke utført en risiko og sårbarhetsanalyse i denne saken! Dette er et krav, husk også at kommunen kan bli stilt til ansvar for planer som kommunen har godkjent. Kommunen har et selvstendig ansvar for at risiko og sårbarhet er tatt hensyn til. Vi ønsker vel ikke å komme i en situasjon som den i Bergen i Hatlestad terrasse. I en slik hendelse kan kommunen også bli stilt til ansvar.
Ordføreren kommenterte dette med å si at Rådmannen nok merket seg disse kommentarene om risiko og sårbarhet. Saken ble ellers enstemmig vedtatt.

Neste sak gjaldt inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner. Det er en rørende enighet i Sandnes bystyre om at vekstkommuneproblematikken må tas mer hensyn til. Det ble diskutert hvordan vi kan påvirke regjering og storting til å fatte ”det rette vedtak” i denne saken.

Effektivisering av kommunalt renhold var sak 6. Administrasjonen har funnet ut at kommunen taper penger på å konkurranseutsette renholdet, de ba derfor bystyret vedta at renhold i hovedsak skal utføres i egenregi som et ledd i en effektiviseringsprosess. Høyre og FrP tviholdt på ideologien, selv om utredningen viser at konkurranseutsetting ikke lønner seg for kommunen.

Sak 7 handlet om de nye parkeringsvedtektene, i bystyret før jul hadde bystyret oppe en sak som egentlig skulle være en enkel sak. Men så fremmet Mangor Malin (FrP) følgende forslag: ”Frikjøpsordningen forutsetter at vanlige driftsutgifter for den frikjøpte plassen blir heftet på parkeringsplassen og blir belastet som en årlig sum.” Etter forslag fra ordføreren ble saken da utsatt for at forslaget skulle evalueres av administrasjonen. Saken kom tilbake til bystyret i går, men forslaget var ikke utredet i det hele tatt. Jeg hadde Aps hovedinnlegg i denne saken, her er notatene mine:

På hva skal driftsutgiftene heftes? Parkeringsvedtektene omhandler utbygginger ikke den enkelte boenhet.
Er ikke frikjøpet nettopp et frikjøp fra disse utgiftene?
Dette er dobbelbetaling! For å få parkere når man ikke har egen plass må man uansett betale per time eller år uansett. Da har man alt betalt for de årlige utgiftene.
Urimelig ovenfor de som ikke skal parkere. Man straffer brukerne av kollektivtransport.
Dette er en skatt på å ikke ha og bruke parkeringsplass.
Forslaget fra Magnor Malin (FrP) er ikke utredet slik vi ba om i bystyret før jul.
Til selve forslaget:
Siden forvirringen rådet videre etter mange innlegg fra blant annet rådmannen, meg selv, Mangor Malmin og Martin Håland tok jeg ordet for siste gang der jeg sa omtrent følgende: ”Ordfører, alle som vil parkere må jo i dag betale for det. Enten så bygger og driver de en selv, eller de leier plass av noen eller de parkerer på kommunalparkeringsplass. Og parkerer man på kommunalparkeringsplass så må man jo betale for det. Forslaget fra FrP betyr dobbelbetaling for de som ønsker parkeringsplass men ikke har det selv, og en ekstra skatt for dem som ikke har parkeringsplass og heller ikke trenger den.”
Til slutt snudde Høyre, dermed ble forslaget fra FrP nedstemt.

Forvaltningsrapport for barnevernet i Sandnes var sak 8. Det er enighet i bystyret om å følge opp barnevernet, men uenighet om hvordan dette skal gjøres.

Den siste saken på sakskartet var regulering av lønn til ordfører, varaordfører samt andre frikjøpte politikere. Til tross for kommunens dårlige økonomi ble det flertall for å øke ordførerens lønn med 70.000 kroner. Den totale kostnaden av dette vedtaket er 187.600 kroner for kommunen, KrF, FrP og Høyre sørget for dette. Resten (Ap, Sv; Sp; PP, V) ønsket å justere ordførerens lønn like mye som gjennomsnittet for ansatte i kommunen i fjor. Vi mente det var et særdeles dårlig signal å sende når kommunen har så dårlig økonomi.

Kjell Aurenes (AP) tok opp en viktig sak om hvordan kommunen bruker inkasso som en interpellasjon.

Neste bystyremøte er 21.februar.