Folks ønsker og behov må også være en del av byutviklingsdebatten

Heldigvis debatteres byutviklingen i regionen og Sandnes mye i media, det er et viktig tema. Dessverre preges debatten av at kun noen få tema innenfor byutviklingen debatteres. Nå sist med en rapport bestilt fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet skrevet av to ansatte ved Norce, hvor den ene ansatte også er MDG-politiker i kommunestyret i Sandnes uten at denne rollekonflikten engang er nevnt.

En forkortet versjon av dette innlegget stod på trykk i Stavanger Aftenblad i 3.juni 2021.

Muligheten for miljøvennlig transport har fått mye plass i byutviklingsdebatten. Jeg er ikke uenig i at dette er et viktig mål, men vi kan ikke kaste alle andre forhold på båten av den grunn. På samme måte har vi fått noe som kalles for “arkitekturopprøret”. Helt på sin plass å sette fokus på arkitekturen til moderne bygg, men man kan heller ikke her la dette alene styre hvor og hvordan vi bygger.

I debatten er det skapt et falskt bilde av at Sandnes ikke ønsker fortetting i byutviklingsaksen. Sandnes har satt seg et mål om at 50 % av boligbyggingen skal skje i byutviklingsaksen. Så har Sandnes fått kritikk for at dette er for lavt. Det er 3 hovedgrunner til at Sandnes ikke har satt et høyere mål. For det første har vi gjennom erfaring sett at det tar veldig lang tid å transformere. Dermed er selv et mål på 50 % svært ambisiøst, særlig om man skal gjøre transformasjonen med kvalitet som tar vare på fremtidige beboere og naboer. Det er rom for ganske mye fortetting, men det tar tid å gjøre dette på en god måte. 

For det andre har Sandnes flere bydeler og tettsteder som trenger noe utvikling. Det er ikke her den store mengden boliger kommer, men det er viktig at det er mulig å etablere seg på steder som Forsand og Høle også i fremtiden, slik at disse stedene ikke opplever forgubbing. 

Og sist, men ikke minst, vi må tilby boliger som alle typer folk både har lyst på og råd til. Frem til nå har man i liten grad lykkes med dette for barnefamilier i transformasjons prosjektene i byutviklingsaksen. Men jeg tror vi kommer til å se fremtidige generasjoner som setter større pris på det urbane og korte avstander. Og heldigvis er det nå flere prosjekter på gang som har noe potensial til å fylle også barnefamilienes behov, selv innenfor rammen av en leilighet. 

I debatten om hvor og hvordan vi skal bygge fremtidens boliger må vi ikke slippe av syne at noen skal kjøpe og bo i disse boligene, og andre skal ha dem som nabo. Sandnes kommune har nå faktisk tatt seg bryet med å spørre disse om hvordan de ønsker å bo, vi har fått gjennomført en boligpreferanseundersøkelse. Dette gir oss et bedre grunnlag for å planlegge morgendagens boliger. Det kanskje klareste svaret i undersøkelsen er at folk er ulike og har ulike behov og ønsker. En strategi der man bare bygger en type boliger bommer på hva befolkningen ønsker og har behov for.

Tonen i f.eks. rapporten fra Norce er at Sandnes ødelegger ved å tilby rimelige boliger med god størrelse og litt hage. Det er å sette menneskene som skal bo i disse boligene i baksetet. Vi må lokke folk til boliger de ønsker å bo i, ikke tvinge dem ved å gjøre dette til eneste mulighet. Boligen er svært viktig del av livet til folk, det er det stedet man tilbringer den største andelen av livet. Rammen for familielivet er i svært stor grad boligene, boligen er rammen for livsglede. 

Ifølge undersøkelsen Sandnes kommune fikk utført oppgir 7 av 10 barnefamilier at de ønsker 4 eller flere soverom. Enda flere oppgir at de ønsker 120 kvm eller mer. Halvparten av barnefamiliene har 6 millioner eller mindre som budsjett for sin bolig. Per i dag er det knapt mulig å få leiligheter som passer disse kriteriene, per dags dato er det i Sandnes og Stavanger kun 1 leilighet som passer disse kriteriene på Finn.no, og den er bygget i 1902 (!). Samtidig er det med samme kriterier 99 eneboliger, rekkehus eller tomannsboliger tilgjengelige.

Drømmen om enebolig lever hos mange barnefamilier.

Sandnes kommune har via Sandnes Tomteselskap gjennom mange år gjort et stort og viktig arbeid for å holde prisene på boliger nede. For Sandnes har lave boligpriser vært et viktig og selvstendig mål i vår politikk. Å holde prisene nede på et nivå slik at familiene kan skaffe seg en bolig som oppfyller deres krav og ønsker er en av de tingene jeg er mest stolt over at vi har fått til i Sandnes. Vi kommer ikke til å gi opp dette målet. Det er vanskelig å komme utenom at høy pris er en av de største utfordringen med å få særlig barnefamilier inn i nye boliger i byutviklingsaksen.

Sandnes er i ferd med å utvikle vår boligpolitikk for framtiden. I forbindelse med kommuneplanen får vi utarbeidet en boligutredning. Det finnes ikke et svar på hva som er fremtidens bolig, det finnes mange. For vi må tilpasse utviklingen til folks behov, samtidig som vi tar nødvendige hensyn til utslipp, jordvern, arkitektur og mye mer. Men vi gjør lurt i å starte med folks ønsker og behov, og tilpasse disse. Fremfor å forsøke å presse befolkningen inn i bokser de egentlig ikke ønsker.

Hvorfor er Sandnes øst en god idé?

Synsere, både med og uten utdanning innen byplanlegging, har i det siste ment mye om utbyggingen i regionen og ikke minst om Sandnes øst. Men man må stille seg spørsmålet om alle som mener noe har tatt seg bryet med å lese utredningene som lå til grunn for fylkesdelplanen som i sin tid pekte ut Sandnes øst. Og ikke minst, om de har lest den gjeldende regionplanen som er basert på den foregående fylkesdelplanen.

I årene frem til fylkesdelplanen ble vedtatt i år 2000 gikk debatten høyt om hvilken utbyggingsretning man skulle velge. Mange alternative forslag ble vurdert. Det ble tatt hensyn til jordvern, kulturminner, transport, friluftsliv, biologisk mangfold med mer. Og ikke minst ble hensynet til en god byutvikling tatt med. Når man til slutt landet på at Sandnes øst skulle være en hovedutbyggingsretning var dette fordi det totalt sett var den beste løsningen, ikke nødvendigvis fordi dette alternativet var best på et av kriteriene. Det finnes for eksempel alternativer som tar mindre landbruksjord, men disse alternativene er da til gjengjeld betydelige dårligere for friluftsliv, transport og kulturminner.

Ingen motsetning
Blant annet lederen av Stavanger Arkitektforening, Alexandria Algard, tar til orde for transformasjon av næringsarealer på Forus til en urban by med store innslag av leiligheter. Og mener man skal velge dette fremfor Sandnes øst. Da våger jeg meg først og fremst å spørre om det nødvendigvis er noen motsetning mellom fortetting i eksisterende bebyggelse og utbygging i Sandnes øst? Det er tross alt slik at regionplanen legger opp til at 50 % av nye boliger skal komme som fortetning. Dette er et meget tøft mål, man ikke har vært i nærheten i de siste årene. Det er behov for et enormt antall boliger i regionen de kommende årene, hverken fortetning eller Sandnes øst er nok alene.

Algard mener videre at man må lage «økosystem for et fullverdig liv» på Forus. Det er ikke vanskelig å være enig i at man bør samle flest mulig av folks behov og aktiviteter nær boligen, dette reduserer behovet for å transportere seg. Og om Algard hadde satt seg inn i planene for utbyggingen i Sandnes øst så er det nettopp økosystemer med boliger, butikker, skoler, barnehager, arbeidsplasser med mer rundt hvert av kollektivstoppene som er planlagt. Det er også slik at selv om Forus er det stedet i regionen der det er tettest mellom arbeidsplassene, så er det langt fra slik at flertallet har sin arbeidsplass her. Vi bytter arbeidsplass oftere enn vi bytter bolig og mange arbeidstakere har gjerne en partner som jobber et helt annet sted. Dermed kan man ikke basere seg på at arbeidstakerne bor like ved der de jobber.

Kart som viser avstand mellom Vatnekrossen, Ikea og Stavanger Øs

Avstand mellom Vatnekrossen, Ikea og Stavanger Øs

Hvordan vil vi bo?
Hvordan vil vi bo? Et av forholdene som preger regionen er det store antallet eneboliger. Etterhvert har mange akseptert at den første boligen blir en leilighet. Men målet for de fleste foreldre virker fremdeles å være eneboligen, eller i det minste et rekkehus. Hvilke kvaliteter er det som får barnefamiliene til å søke rekkehusområdene, mens besteforeldregenerasjonen dominerer i de moderne blokkene? Legger vi til rette for det gode liv ved å tvinge barnefamiliene inn i høyblokker i urbane omgivelser, mens det de egentlig ønsker er et rekkehus i grønne omgivelser?
Bør ikke vi som region tilby et bredt spekter av boligtyper? Det kan ikke være et mål at alle skal bo i høyblokker på Forus. Vi må tilby urbane leiligheter med gode urbane kvaliteter til dem som ønsker det, samtidig som vi tilbyr kvalitetene med grønne boområder til andre.

Kast et blikk på kartet
Videre er Algard sitert på at «det legges opp til boligbygging langt unna arbeidsplassene». Da vil jeg anbefale arkitekten å ta et blikk på kartet. Fra Vatnekrossen til IKEA på Forus via en Gandsfjordbru er det ca. 5 km, fra Stavanger Øst som hun trekker frem som et bedre eksempel er det dobbelt så langt – ca. 10 km.

– Startlån er ikke nok

Boligprisene er så høye at folk med «vanlig økonomi »trenger kommunal bolig.

– Startlån har jo tidligere vært et veldig godt hjelpemiddel, men nå begynner vi å se tegn til at folk ikke klarer å skaffe seg bolig, selv med startlån, sier Buchholdt Espedal.

Les mer hos nrk.no/rogaland

Vil unngå klasseskille i boligmarkedet

 

Avbildet i forbindelse med sak om boligmarkedet(Foto: Sandnesposten)

Avbildet i forbindelse med sak om boligmarkedet(Foto: Sandnesposten)

Sandnesposten skrev 4.mars om at Sandnes Arbeiderparti: – Vil ta kontrollen i rått boligmarked Dette var oppfølging av en uttalelse fra Sandnes Arbeiderpartis årsmøte.

 

TV-Vest fant også uttalelsen spennede nok til å lage en sak: Vil unngå klasseskille i boligmarkedet

Det er meget positivt at forholdene i boligmarkedet nå får omtale i media, men oppslag i media hjelper ikke dem som blir rammet om det ikke fører til handling. Så nå er det opp til oss politikere å gjøre noe med dette.