Synsere, både med og uten utdanning innen byplanlegging, har i det siste ment mye om utbyggingen i regionen og ikke minst om Sandnes øst. Men man må stille seg spørsmålet om alle som mener noe har tatt seg bryet med å lese utredningene som lå til grunn for fylkesdelplanen som i sin tid pekte ut Sandnes øst. Og ikke minst, om de har lest den gjeldende regionplanen som er basert på den foregående fylkesdelplanen.

I årene frem til fylkesdelplanen ble vedtatt i år 2000 gikk debatten høyt om hvilken utbyggingsretning man skulle velge. Mange alternative forslag ble vurdert. Det ble tatt hensyn til jordvern, kulturminner, transport, friluftsliv, biologisk mangfold med mer. Og ikke minst ble hensynet til en god byutvikling tatt med. Når man til slutt landet på at Sandnes øst skulle være en hovedutbyggingsretning var dette fordi det totalt sett var den beste løsningen, ikke nødvendigvis fordi dette alternativet var best på et av kriteriene. Det finnes for eksempel alternativer som tar mindre landbruksjord, men disse alternativene er da til gjengjeld betydelige dårligere for friluftsliv, transport og kulturminner.

Ingen motsetning
Blant annet lederen av Stavanger Arkitektforening, Alexandria Algard, tar til orde for transformasjon av næringsarealer på Forus til en urban by med store innslag av leiligheter. Og mener man skal velge dette fremfor Sandnes øst. Da våger jeg meg først og fremst å spørre om det nødvendigvis er noen motsetning mellom fortetting i eksisterende bebyggelse og utbygging i Sandnes øst? Det er tross alt slik at regionplanen legger opp til at 50 % av nye boliger skal komme som fortetning. Dette er et meget tøft mål, man ikke har vært i nærheten i de siste årene. Det er behov for et enormt antall boliger i regionen de kommende årene, hverken fortetning eller Sandnes øst er nok alene.

Algard mener videre at man må lage «økosystem for et fullverdig liv» på Forus. Det er ikke vanskelig å være enig i at man bør samle flest mulig av folks behov og aktiviteter nær boligen, dette reduserer behovet for å transportere seg. Og om Algard hadde satt seg inn i planene for utbyggingen i Sandnes øst så er det nettopp økosystemer med boliger, butikker, skoler, barnehager, arbeidsplasser med mer rundt hvert av kollektivstoppene som er planlagt. Det er også slik at selv om Forus er det stedet i regionen der det er tettest mellom arbeidsplassene, så er det langt fra slik at flertallet har sin arbeidsplass her. Vi bytter arbeidsplass oftere enn vi bytter bolig og mange arbeidstakere har gjerne en partner som jobber et helt annet sted. Dermed kan man ikke basere seg på at arbeidstakerne bor like ved der de jobber.

Avstand mellom Vatnekrossen, Ikea og Stavanger Øs

Hvordan vil vi bo?
Hvordan vil vi bo? Et av forholdene som preger regionen er det store antallet eneboliger. Etterhvert har mange akseptert at den første boligen blir en leilighet. Men målet for de fleste foreldre virker fremdeles å være eneboligen, eller i det minste et rekkehus. Hvilke kvaliteter er det som får barnefamiliene til å søke rekkehusområdene, mens besteforeldregenerasjonen dominerer i de moderne blokkene? Legger vi til rette for det gode liv ved å tvinge barnefamiliene inn i høyblokker i urbane omgivelser, mens det de egentlig ønsker er et rekkehus i grønne omgivelser?
Bør ikke vi som region tilby et bredt spekter av boligtyper? Det kan ikke være et mål at alle skal bo i høyblokker på Forus. Vi må tilby urbane leiligheter med gode urbane kvaliteter til dem som ønsker det, samtidig som vi tilbyr kvalitetene med grønne boområder til andre.

Kast et blikk på kartet
Videre er Algard sitert på at «det legges opp til boligbygging langt unna arbeidsplassene». Da vil jeg anbefale arkitekten å ta et blikk på kartet. Fra Vatnekrossen til IKEA på Forus via en Gandsfjordbru er det ca. 5 km, fra Stavanger Øst som hun trekker frem som et bedre eksempel er det dobbelt så langt – ca. 10 km.