Rapport fra Bystyremøte i Sandnes 31.januar 2006

I går (31.januar) var det bystyremøte i Sandnes. Jeg tenkte jeg skulle bli flinkere på å rapportere hva som skjer og hva jeg selv gjør og sier på disse møtene. Så her er mine personlige notater fra gårsdagens møte.

Sak 1 var egentlig om en reguleringsplan på Ganddal, men ble til en diskusjon om idrettsanlegg. Stanley Wirak (AP) fremmet forslag om å arbeide med forbedring/utvidelse av område til idrett nord for dagens hovedbane på Ganddal. Forslaget ble enstemmig vedtatt.

Den neste saken var om et nytt utbyggingsområde på Bogafjell. Jeg holdt Aps innlegg i denne saken. Her er mine notater fra det jeg skulle si:

Positivt med bilfritt miljø rundt lekeplassen, noe av det bedre jeg har sett i min tid i bystyret.
Ser i saken at det vurderes å sende elever til Nye Hana skole, Arbeiderpartiet ønsker å signalisere at vi ikke ønsker å flytte elever ut av sitt lokalmiljø.
Det er positivt at det i utredningen nå blir tatt med risiko og sårbarhetsforhold, men sjekklista utfylles litt rart og mangelfullt.
I sjekklista for risiko og sårbarhet kan det leses at området ikke har kun en atkomstvei for utrykningskjøretøy. Om man ser på kartet så er det derimot tydelig at området kun har en atkomstvei. Der er svært uheldig at skjemaet fylles ut feil.
I skjemaet svares det også nei på om drenering vil føre til flomproblemer nedenfor. På dette svares det nei, men hvorfor? Det blir vanskelig å ta stilling til saken når den ikke er ordentlig utredet.
Saken ble for øvrig enstemmig vedtatt.

Sak 3 var nok en reguleringsplan, denne gangen et nytt stort område i Skaarlia (kalt Skaarlia 2). Diskusjonen i denne saken gikk hovedsakelig rundt 1 eller 2 fortau langs innkjøringsveien til området. 2 fortau var anbefalt fra administrasjonen med begrunnelse i trafikksikkerhet. I utvalg fikk 2 fortau flertall mot FrP og Høyres stemmer. Men bystyrets behandling startet med at KrFs Leif Berge annonserte at de hadde snudd, han argumenterte blant annet med at man tidligere ikke har bygget 2 fortau i liknende områder. Anders Mjelde (gruppeleder FrP) argumenterte også for 1 fortau ved å avslutte sitt innlegg på følgende måte: ”1 fortau er en god balanse mellom bomiljø og trafikksikkerhet.” Jeg hadde replikk til Leif Berge: ”Ordførere, jeg må innrømme at jeg ble skuffet av KrF nå. Vi trenger ikke gjøre de samme feil som vi har gjort før. Vi har i Norge en nullvisjon, en visjon om ingen drepte eller hardt skadde i trafikken. Derfor må trafikksikkerhet være viktigst!”
1 fortau ble vedtatt med Høyre, FrP og KrF sine stemmer.

Også sak 4 hadde jeg fått ansvaret for å holde Aps innlegg. Her er notatene mine til det innlegget:

Skole: Positivt at vi nå forutsetter at det er skolekapasitet før utbygging kan gjennomføres. Men: Hvem bestemmer om det er skolekapasitet? Hvordan stoppes utbyggingen om det ikke er kapasitet? Hva er fult?
Risiko: Det er ikke utført en risiko og sårbarhetsanalyse i denne saken! Dette er et krav, husk også at kommunen kan bli stilt til ansvar for planer som kommunen har godkjent. Kommunen har et selvstendig ansvar for at risiko og sårbarhet er tatt hensyn til. Vi ønsker vel ikke å komme i en situasjon som den i Bergen i Hatlestad terrasse. I en slik hendelse kan kommunen også bli stilt til ansvar.
Ordføreren kommenterte dette med å si at Rådmannen nok merket seg disse kommentarene om risiko og sårbarhet. Saken ble ellers enstemmig vedtatt.

Neste sak gjaldt inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner. Det er en rørende enighet i Sandnes bystyre om at vekstkommuneproblematikken må tas mer hensyn til. Det ble diskutert hvordan vi kan påvirke regjering og storting til å fatte ”det rette vedtak” i denne saken.

Effektivisering av kommunalt renhold var sak 6. Administrasjonen har funnet ut at kommunen taper penger på å konkurranseutsette renholdet, de ba derfor bystyret vedta at renhold i hovedsak skal utføres i egenregi som et ledd i en effektiviseringsprosess. Høyre og FrP tviholdt på ideologien, selv om utredningen viser at konkurranseutsetting ikke lønner seg for kommunen.

Sak 7 handlet om de nye parkeringsvedtektene, i bystyret før jul hadde bystyret oppe en sak som egentlig skulle være en enkel sak. Men så fremmet Mangor Malin (FrP) følgende forslag: ”Frikjøpsordningen forutsetter at vanlige driftsutgifter for den frikjøpte plassen blir heftet på parkeringsplassen og blir belastet som en årlig sum.” Etter forslag fra ordføreren ble saken da utsatt for at forslaget skulle evalueres av administrasjonen. Saken kom tilbake til bystyret i går, men forslaget var ikke utredet i det hele tatt. Jeg hadde Aps hovedinnlegg i denne saken, her er notatene mine:

På hva skal driftsutgiftene heftes? Parkeringsvedtektene omhandler utbygginger ikke den enkelte boenhet.
Er ikke frikjøpet nettopp et frikjøp fra disse utgiftene?
Dette er dobbelbetaling! For å få parkere når man ikke har egen plass må man uansett betale per time eller år uansett. Da har man alt betalt for de årlige utgiftene.
Urimelig ovenfor de som ikke skal parkere. Man straffer brukerne av kollektivtransport.
Dette er en skatt på å ikke ha og bruke parkeringsplass.
Forslaget fra Magnor Malin (FrP) er ikke utredet slik vi ba om i bystyret før jul.
Til selve forslaget:
Siden forvirringen rådet videre etter mange innlegg fra blant annet rådmannen, meg selv, Mangor Malmin og Martin Håland tok jeg ordet for siste gang der jeg sa omtrent følgende: ”Ordfører, alle som vil parkere må jo i dag betale for det. Enten så bygger og driver de en selv, eller de leier plass av noen eller de parkerer på kommunalparkeringsplass. Og parkerer man på kommunalparkeringsplass så må man jo betale for det. Forslaget fra FrP betyr dobbelbetaling for de som ønsker parkeringsplass men ikke har det selv, og en ekstra skatt for dem som ikke har parkeringsplass og heller ikke trenger den.”
Til slutt snudde Høyre, dermed ble forslaget fra FrP nedstemt.

Forvaltningsrapport for barnevernet i Sandnes var sak 8. Det er enighet i bystyret om å følge opp barnevernet, men uenighet om hvordan dette skal gjøres.

Den siste saken på sakskartet var regulering av lønn til ordfører, varaordfører samt andre frikjøpte politikere. Til tross for kommunens dårlige økonomi ble det flertall for å øke ordførerens lønn med 70.000 kroner. Den totale kostnaden av dette vedtaket er 187.600 kroner for kommunen, KrF, FrP og Høyre sørget for dette. Resten (Ap, Sv; Sp; PP, V) ønsket å justere ordførerens lønn like mye som gjennomsnittet for ansatte i kommunen i fjor. Vi mente det var et særdeles dårlig signal å sende når kommunen har så dårlig økonomi.

Kjell Aurenes (AP) tok opp en viktig sak om hvordan kommunen bruker inkasso som en interpellasjon.

Neste bystyremøte er 21.februar.

«Imponerende» av Fremskrittspartiet

I Sandnesposten 22.juni 2005 kan vi lese at Fremskrittspartiets Sigbjørn Flørli uttaler at: ”- Sandnes-skolen går bra.” En ganske imponerende uttalelse, hvilken planet har egentlig Flørli oppholdt seg på i det siste? I sakspapirene til møte der Flørli kom med denne uttalelsen kan vi blant annet lese: ”Innsparingstiltak har ført til en kvalitetsforringelse på Lura skole.”. Trenger Fremskrittspartiet klarere tale enn det?

Om man har fulgt med i debatten i media har man fått med seg at Sandnes-skolen har en del utfordringer. Beskrivelsene fra rektorer og utdanningsforbundet tyder i all høyeste grad på at skolene opererer på grensen. Det er åpenbart at skolenes økonomiske rammer er så dårlige at det fører til dårligere kvalitet på det tilbudet kommunen skal gi til byens unge befolkning. Vi husker også oppslag om ventilasjonssystem som er så dårlige at elevene blir syke.

Vi må vise vilje til å satse på den oppvoksende generasjonen, derfor prioriterer Arbeiderpartiet både lokalt og nasjonalt mer penger til skolen fremfor lavere skatter for dem som har mest fra før.

Småbåthavn på Høle

I bystyret 21.juni 2005 holdt jeg følgende innlegg om småbåthavn på Høle. Med 41 mot 8 stemmer (jeg var blant de 8) ble reguleringsplanen for småbåthavna godkjent.

Ordfører,

For det første så er Arbeiderpartiet delt i denne saken, men alle i Arbeiderpartiet er positivt innstilt til å få flere småbåtplasser i Sandnes. Det er en tydelig mangel på plasser i regionen, og køene er lange. Men dette betyr ikke at en automatisk skal si ja til alle forslag om bygging av nye småbåthavner. Som politikere må vi også vurdere forslagene i forhold til andre målsettinger.

Det fremgår av sakens forhistorie at søker har hatt to kriterier for lokalisering av anlegget. For det første at det skal ligge på, eller i tilknytning til, kommunal eiendom. Som punkt to at lokaliteten er egnet til formålet. Det er en åpenbar feil med dette, for meg er det klart at egnethet til formål må være prioritet nummer 1 når en skal lokalisere en småbåthavn.

Djupevika er etter min mening ikke godt egnet til småbåthavn, vika er for dyp hele 32 meter, og ligger utsatt til for vind. Samtidig kan anlegget kun nås via en lang og bratt gangsti, dette betyr at atkomst for funksjonshemmede blir umulig. Atkomsten er en 160 meter lang gangsti med en gjennomsnittlig stigning på 1 til 7. Jeg kan vanskelig se for meg at båtforeningens medlemmer vil være fornøyd med en slik løsning i lengden.

Når man ser på denne reguleringsplanen ser man raskt at denne båthavna fullstendig vil dominere Djupevika. Anlegget er fullstendig overdimensjonert for vika, og størrelsen er tredoblet siden den første søknaden.

Det foreslåtte anlegget mangler den infrastrukturen ei småbåthavn bør ha. Trodalsveien er for smal og har liten kapasitet, det er alt for dårlig parkeringskapasitet. Dette vil skape konflikter med den eksisterende bebyggelsen. Det er heller ikke satt av plass på land til verken båtopplag, båtpuss eller klubbhus. Det er på sin plass å stille spørsmålstegn ved om dette vil bli en god og funksjonell småbåthavn.

Kalvaskog og Selhammaren er viktige friområder. I Barnetråkk-prosjektet er det registrert flere aktiviteter i forbindelse med Kalvaskogen. I uttalelsen fra Barnerepresentanten skrives det: ”For barn og unge er denne planen et stort og vesentlig inngrep i forhold til badeplassen.” Det er ikke mye mer å si en at en småbåthavn i praksis vil ødelegge området som en badeplass. Hvem vil vel bade noen få meter fra en småbåthavn med den forurensing, sjenanse og støy det bringer med seg?

Så Ordfører når jeg oppsummerer denne saken så anbefaler vi at båtforeningen ser på andre lokaliteter, for eksempel ser Trodalsvågen mer egnet ut og ser ut til å ha færre konflikter. Jeg vil derfor stemme mot en godkjenning av denne reguleringsplanen.